publicerad: 2015
överkommando
över|kom·mando
substantiv
~t ~n • till kommando 3 1över 2
| Singular | |
|---|---|
| ett överkommando | obestämd form |
| ett överkommandos | obestämd form genitiv |
| överkommandot | bestämd form |
| överkommandots | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| överkommandon | obestämd form |
| överkommandons | obestämd form genitiv |
| överkommandona | bestämd form |
| överkommandonas | bestämd form genitiv |


