publicerad: 2015
abilitet
abil·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • begåvningsfaktor
| Singular | |
|---|---|
| en abilitet | obestämd form |
| en abilitets | obestämd form genitiv |
| abiliteten | bestämd form |
| abilitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| abiliteter | obestämd form |
| abiliteters | obestämd form genitiv |
| abiliteterna | bestämd form |
| abiliteternas | bestämd form genitiv |


