publicerad: 2015
apoteos
apo·te·os
[‑å´s]
substantiv
~en ~er • förgudning, förhärligande
| Singular | |
|---|---|
| en apoteos | obestämd form |
| en apoteos | obestämd form genitiv |
| apoteosen | bestämd form |
| apoteosens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| apoteoser | obestämd form |
| apoteosers | obestämd form genitiv |
| apoteoserna | bestämd form |
| apoteosernas | bestämd form genitiv |


