publicerad: 2015
apposition
ap·pos·it·ion
substantiv
~en ~er • efterställd substantivisk bestämning som betecknar detsamma som huvudordet
| Singular | |
|---|---|
| en apposition | obestämd form |
| en appositions | obestämd form genitiv |
| appositionen | bestämd form |
| appositionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| appositioner | obestämd form |
| appositioners | obestämd form genitiv |
| appositionerna | bestämd form |
| appositionernas | bestämd form genitiv |


