publicerad: 2015
attest
at·test
[ates´t]
substantiv
~en ~er • intyg; godkännande, påskrift
| Singular | |
|---|---|
| en attest | obestämd form |
| en attests | obestämd form genitiv |
| attesten | bestämd form |
| attestens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| attester | obestämd form |
| attesters | obestämd form genitiv |
| attesterna | bestämd form |
| attesternas | bestämd form genitiv |


