publicerad: 2015
attesträtt
at·test|rätt
substantiv
~en ~er • till 3rätt 2 attest
| Singular | |
|---|---|
| en attesträtt | obestämd form |
| en attesträtts | obestämd form genitiv |
| attesträtten | bestämd form |
| attesträttens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| attesträtter | obestämd form |
| attesträtters | obestämd form genitiv |
| attesträtterna | bestämd form |
| attesträtternas | bestämd form genitiv |


