publicerad: 2015
begabbelse
be·gabb·else
substantiv
~n ~r begabba
| Singular | |
|---|---|
| en begabbelse | obestämd form |
| en begabbelses | obestämd form genitiv |
| begabbelsen | bestämd form |
| begabbelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begabbelser | obestämd form |
| begabbelsers | obestämd form genitiv |
| begabbelserna | bestämd form |
| begabbelsernas | bestämd form genitiv |


