publicerad: 2015
benskena
ben|skena
substantiv
~n ‑skenor • till ben 2 1skena 1
| Singular | |
|---|---|
| en benskena | obestämd form |
| en benskenas | obestämd form genitiv |
| benskenan | bestämd form |
| benskenans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benskenor | obestämd form |
| benskenors | obestämd form genitiv |
| benskenorna | bestämd form |
| benskenornas | bestämd form genitiv |


