publicerad: 2015
bestämbarhet
be·stäm·bar·het
substantiv
~en bestämbar
| Singular | |
|---|---|
| en bestämbarhet | obestämd form |
| en bestämbarhets | obestämd form genitiv |
| bestämbarheten | bestämd form |
| bestämbarhetens | bestämd form genitiv |


