publicerad: 2015
bestämdhet
be·stämd·het
substantiv
~en • till bestämd 2
| Singular | |
|---|---|
| en bestämdhet | obestämd form |
| en bestämdhets | obestämd form genitiv |
| bestämdheten | bestämd form |
| bestämdhetens | bestämd form genitiv |


