publicerad: 2015
bestämning
be·stäm·ning
substantiv
~en ~ar • till bestämma 2
| Singular | |
|---|---|
| en bestämning | obestämd form |
| en bestämnings | obestämd form genitiv |
| bestämningen | bestämd form |
| bestämningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bestämningar | obestämd form |
| bestämningars | obestämd form genitiv |
| bestämningarna | bestämd form |
| bestämningarnas | bestämd form genitiv |


