publicerad: 2015
bettlare
bettl·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bettlarna • ⟨åld.⟩ bettla
| Singular | |
|---|---|
| en bettlare | obestämd form |
| en bettlares | obestämd form genitiv |
| bettlaren | bestämd form |
| bettlarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bettlare | obestämd form |
| bettlares | obestämd form genitiv |
| bettlarna | bestämd form |
| bettlarnas | bestämd form genitiv |


