publicerad: 2015
biperson
bi|pers·on
substantiv
~en ~er bi- 1 person 1
| Singular | |
|---|---|
| en biperson | obestämd form |
| en bipersons | obestämd form genitiv |
| bipersonen | bestämd form |
| bipersonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bipersoner | obestämd form |
| bipersoners | obestämd form genitiv |
| bipersonerna | bestämd form |
| bipersonernas | bestämd form genitiv |


