publicerad: 2015
bipolaritet
bi|pol·ar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till bipolär polaritet
Singular | |
---|---|
en bipolaritet | obestämd form |
en bipolaritets | obestämd form genitiv |
bipolariteten | bestämd form |
bipolaritetens | bestämd form genitiv |