publicerad: 2015
blancmangé
blanc·mangé
[blaŋmaŋ∫e´ ljust sj‑ljud]
substantiv
~n ~er • en efterrätt av mjölk el. grädde med socker och gelatin
| Singular | |
|---|---|
| en blancmangé | obestämd form |
| en blancmangés | obestämd form genitiv |
| blancmangén | bestämd form |
| blancmangéns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blancmangéer | obestämd form |
| blancmangéers | obestämd form genitiv |
| blancmangéerna | bestämd form |
| blancmangéernas | bestämd form genitiv |


