publicerad: 2015
bräm
bräm
substantiv
~et; pl. ~ • kant, bård
| Singular | |
|---|---|
| ett bräm | obestämd form |
| ett bräms | obestämd form genitiv |
| brämet | bestämd form |
| brämets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bräm | obestämd form |
| bräms | obestämd form genitiv |
| brämen | bestämd form |
| brämens | bestämd form genitiv |


