publicerad: 2015
brännjärn
bränn|järn
substantiv
~et; pl. ~ • till bränna 2,3 järn 1
| Singular | |
|---|---|
| ett brännjärn | obestämd form |
| ett brännjärns | obestämd form genitiv |
| brännjärnet | bestämd form |
| brännjärnets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brännjärn | obestämd form |
| brännjärns | obestämd form genitiv |
| brännjärnen | bestämd form |
| brännjärnens | bestämd form genitiv |


