publicerad: 2015
bråk
bråk
substantiv
~et; pl. ~ 1 gräl, konflikt2 tal av typen 1/2 el. 0,5
| Singular | |
|---|---|
| ett bråk | obestämd form |
| ett bråks | obestämd form genitiv |
| bråket | bestämd form |
| bråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bråk | obestämd form |
| bråks | obestämd form genitiv |
| bråken | bestämd form |
| bråkens | bestämd form genitiv |


