publicerad: 2015
bråkighet
bråk·ig·het
substantiv
~en ~er bråkig
Singular | |
---|---|
en bråkighet | obestämd form |
en bråkighets | obestämd form genitiv |
bråkigheten | bestämd form |
bråkighetens | bestämd form genitiv |
Plural | |
bråkigheter | obestämd form |
bråkigheters | obestämd form genitiv |
bråkigheterna | bestämd form |
bråkigheternas | bestämd form genitiv |