publicerad: 2015
bråkighet
bråk·ig·het
substantiv
~en ~er bråkig
| Singular | |
|---|---|
| en bråkighet | obestämd form |
| en bråkighets | obestämd form genitiv |
| bråkigheten | bestämd form |
| bråkighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bråkigheter | obestämd form |
| bråkigheters | obestämd form genitiv |
| bråkigheterna | bestämd form |
| bråkigheternas | bestämd form genitiv |


