publicerad: 2015
disjunktion
dis·junkt·ion
substantiv
~en ~er • förhållande mellan disjunkta begrepp
| Singular | |
|---|---|
| en disjunktion | obestämd form |
| en disjunktions | obestämd form genitiv |
| disjunktionen | bestämd form |
| disjunktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| disjunktioner | obestämd form |
| disjunktioners | obestämd form genitiv |
| disjunktionerna | bestämd form |
| disjunktionernas | bestämd form genitiv |


