publicerad: 2015
dubblett
dubbl·ett
[‑et´]
substantiv
~en ~er • extra exemplar av ngt; lägenhet med två sammanhängande rum
| Singular | |
|---|---|
| en dubblett | obestämd form |
| en dubbletts | obestämd form genitiv |
| dubbletten | bestämd form |
| dubblettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dubbletter | obestämd form |
| dubbletters | obestämd form genitiv |
| dubbletterna | bestämd form |
| dubbletternas | bestämd form genitiv |


