publicerad: 2015
epigon
epi·gon
[‑gå´n]
substantiv
~en ~er • osjälvständig efterföljare, efterapare
| Singular | |
|---|---|
| en epigon | obestämd form |
| en epigons | obestämd form genitiv |
| epigonen | bestämd form |
| epigonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epigoner | obestämd form |
| epigoners | obestämd form genitiv |
| epigonerna | bestämd form |
| epigonernas | bestämd form genitiv |


