publicerad: 2015
epigram
epi·gram
[‑gram´]
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • kort dikt med satirisk udd
| Singular | |
|---|---|
| ett epigram | obestämd form |
| ett epigrams | obestämd form genitiv |
| epigrammet | bestämd form |
| epigrammets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epigram | obestämd form |
| epigrams | obestämd form genitiv |
| epigrammen | bestämd form |
| epigrammens | bestämd form genitiv |


