publicerad: 2015
epilog
epi·log
[‑lå´g]
substantiv
~en ~er • slutord; avslutning på berättelse
| Singular | |
|---|---|
| en epilog | obestämd form |
| en epilogs | obestämd form genitiv |
| epilogen | bestämd form |
| epilogens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| epiloger | obestämd form |
| epilogers | obestämd form genitiv |
| epilogerna | bestämd form |
| epilogernas | bestämd form genitiv |


