publicerad: 2015
exkrement
ex·kre·ment
[‑men´t]
substantiv
~et ~er • mest i pl.; resultat av tarmuttömning
| Singular | |
|---|---|
| ett exkrement | obestämd form |
| ett exkrements | obestämd form genitiv |
| exkrementet | bestämd form |
| exkrementets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| exkrementer | obestämd form |
| exkrementers | obestämd form genitiv |
| exkrementerna | bestämd form |
| exkrementernas | bestämd form genitiv |


