publicerad: 2015
förlåt
för|låt
[fö`r‑ långt å]
substantiv
~en ~er • ⟨bibl.⟩ förhänge; lyfta på förlåten ge inblick i ngt som omges av sekretess
| Singular | |
|---|---|
| en förlåt | obestämd form |
| en förlåts | obestämd form genitiv |
| förlåten | bestämd form |
| förlåtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förlåter | obestämd form |
| förlåters | obestämd form genitiv |
| förlåterna | bestämd form |
| förlåternas | bestämd form genitiv |


