publicerad: 2015
förrum
för|rum
[fö`r‑]
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • t.ex. väntrum
| Singular | |
|---|---|
| ett förrum | obestämd form |
| ett förrums | obestämd form genitiv |
| förrummet | bestämd form |
| förrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förrum | obestämd form |
| förrums | obestämd form genitiv |
| förrummen | bestämd form |
| förrummens | bestämd form genitiv |


