publicerad: 2015
förskingrare
för·skingr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. förskingrarna förskingra
| Singular | |
|---|---|
| en förskingrare | obestämd form |
| en förskingrares | obestämd form genitiv |
| förskingraren | bestämd form |
| förskingrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| förskingrare | obestämd form |
| förskingrares | obestämd form genitiv |
| förskingrarna | bestämd form |
| förskingrarnas | bestämd form genitiv |


