publicerad: 2015
fallenhet
fallen·het
substantiv
~en ~er • anlag; benägenhet
| Singular | |
|---|---|
| en fallenhet | obestämd form |
| en fallenhets | obestämd form genitiv |
| fallenheten | bestämd form |
| fallenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fallenheter | obestämd form |
| fallenheters | obestämd form genitiv |
| fallenheterna | bestämd form |
| fallenheternas | bestämd form genitiv |


