publicerad: 2015
fredsuppgörelse
freds|upp·gör·else
substantiv
~n ~r • till uppgörelse 2 fred 1
| Singular | |
|---|---|
| en fredsuppgörelse | obestämd form |
| en fredsuppgörelses | obestämd form genitiv |
| fredsuppgörelsen | bestämd form |
| fredsuppgörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| fredsuppgörelser | obestämd form |
| fredsuppgörelsers | obestämd form genitiv |
| fredsuppgörelserna | bestämd form |
| fredsuppgörelsernas | bestämd form genitiv |


