publicerad: 2015
fronton
front·on
[‑å´n]
substantiv
~en ~er • triangelformigt parti upptill på frontespis el. över fönster el. dörr
| Singular | |
|---|---|
| en fronton | obestämd form |
| en frontons | obestämd form genitiv |
| frontonen | bestämd form |
| frontonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| frontoner | obestämd form |
| frontoners | obestämd form genitiv |
| frontonerna | bestämd form |
| frontonernas | bestämd form genitiv |


