publicerad: 2015
grundlagsbrott
grund·lags|brott
substantiv
~et; pl. ~ 1grundlag brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett grundlagsbrott | obestämd form |
| ett grundlagsbrotts | obestämd form genitiv |
| grundlagsbrottet | bestämd form |
| grundlagsbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grundlagsbrott | obestämd form |
| grundlagsbrotts | obestämd form genitiv |
| grundlagsbrotten | bestämd form |
| grundlagsbrottens | bestämd form genitiv |


