publicerad: 2015
grunka
grunka
substantiv
~n grunkor • ⟨vard.⟩ grej, pryl, sak
| Singular | |
|---|---|
| en grunka | obestämd form |
| en grunkas | obestämd form genitiv |
| grunkan | bestämd form |
| grunkans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| grunkor | obestämd form |
| grunkors | obestämd form genitiv |
| grunkorna | bestämd form |
| grunkornas | bestämd form genitiv |


