publicerad: 2015
höns
höns
substantiv
~et; pl. ~ • höna; till höna 1
| Singular | |
|---|---|
| ett höns | obestämd form |
| ett höns | obestämd form genitiv |
| hönset | bestämd form |
| hönsets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| höns | obestämd form |
| höns | obestämd form genitiv |
| hönsen | bestämd form |
| hönsens | bestämd form genitiv |


