publicerad: 2015
identitetsbricka
id·ent·itets|bricka
substantiv
~n ‑brickor identitet 1 bricka
| Singular | |
|---|---|
| en identitetsbricka | obestämd form |
| en identitetsbrickas | obestämd form genitiv |
| identitetsbrickan | bestämd form |
| identitetsbrickans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| identitetsbrickor | obestämd form |
| identitetsbrickors | obestämd form genitiv |
| identitetsbrickorna | bestämd form |
| identitetsbrickornas | bestämd form genitiv |


