publicerad: 2015
idol
id·ol
[‑å´l]
substantiv
~en ~er 1 beundrad person2 avgud – Alla sammansättn. med idol- hör till idol 1.
| Singular | |
|---|---|
| en idol | obestämd form |
| en idols | obestämd form genitiv |
| idolen | bestämd form |
| idolens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idoler | obestämd form |
| idolers | obestämd form genitiv |
| idolerna | bestämd form |
| idolernas | bestämd form genitiv |


