publicerad: 2015
innehav
inne|hav
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨särsk. jur.⟩ ägande, besittning
| Singular | |
|---|---|
| ett innehav | obestämd form |
| ett innehavs | obestämd form genitiv |
| innehavet | bestämd form |
| innehavets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| innehav | obestämd form |
| innehavs | obestämd form genitiv |
| innehaven | bestämd form |
| innehavens | bestämd form genitiv |


