publicerad: 2015
invaliditet
in·val·id·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • stadigvarande förlust el. nedsättning av arbetsförmågan
| Singular | |
|---|---|
| en invaliditet | obestämd form |
| en invaliditets | obestämd form genitiv |
| invaliditeten | bestämd form |
| invaliditetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| invaliditeter | obestämd form |
| invaliditeters | obestämd form genitiv |
| invaliditeterna | bestämd form |
| invaliditeternas | bestämd form genitiv |


