publicerad: 2015
kårel
kårel
substantiv
~n kårlar • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en kårel | obestämd form |
| en kårels | obestämd form genitiv |
| kåreln | bestämd form |
| kårelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kårlar | obestämd form |
| kårlars | obestämd form genitiv |
| kårlarna | bestämd form |
| kårlarnas | bestämd form genitiv |


