publicerad: 2015
kantor
kant·or
[kan´t‑ el. kan`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • kyrkomusiker i en församling
| Singular | |
|---|---|
| en kantor | obestämd form |
| en kantors | obestämd form genitiv |
| kantorn | bestämd form |
| kantorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kantorer | obestämd form |
| kantorers | obestämd form genitiv |
| kantorerna | bestämd form |
| kantorernas | bestämd form genitiv |


