publicerad: 2015
klinker
klinker
[kliŋ´ker]
substantiv
~n; pl. ~ hellre än ~s • hårt bränt tegel
| Singular | |
|---|---|
| en klinker | obestämd form |
| en klinkers | obestämd form genitiv |
| klinkern | bestämd form |
| klinkerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klinker (klinkers) | obestämd form |
| klinkers | obestämd form genitiv |
| klinkerna | bestämd form |
| klinkernas | bestämd form genitiv |


