publicerad: 2015
knasighet
knas·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ knasig
| Singular | |
|---|---|
| en knasighet | obestämd form |
| en knasighets | obestämd form genitiv |
| knasigheten | bestämd form |
| knasighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knasigheter | obestämd form |
| knasigheters | obestämd form genitiv |
| knasigheterna | bestämd form |
| knasigheternas | bestämd form genitiv |


