publicerad: 2015
kollaboration
kol·labor·at·ion
substantiv
~en ~er • ⟨ofta nedsätt.⟩ till kollaborera
| Singular | |
|---|---|
| en kollaboration | obestämd form |
| en kollaborations | obestämd form genitiv |
| kollaborationen | bestämd form |
| kollaborationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kollaborationer | obestämd form |
| kollaborationers | obestämd form genitiv |
| kollaborationerna | bestämd form |
| kollaborationernas | bestämd form genitiv |


