publicerad: 2015
kollaboratör
kol·labor·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • ⟨nedsätt.⟩ person som samarbetar med fienden under ockupation
| Singular | |
|---|---|
| en kollaboratör | obestämd form |
| en kollaboratörs | obestämd form genitiv |
| kollaboratören | bestämd form |
| kollaboratörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kollaboratörer | obestämd form |
| kollaboratörers | obestämd form genitiv |
| kollaboratörerna | bestämd form |
| kollaboratörernas | bestämd form genitiv |


