publicerad: 2015
konstighet
konst·ig·het
substantiv
~en ~er konstig
| Singular | |
|---|---|
| en konstighet | obestämd form |
| en konstighets | obestämd form genitiv |
| konstigheten | bestämd form |
| konstighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| konstigheter | obestämd form |
| konstigheters | obestämd form genitiv |
| konstigheterna | bestämd form |
| konstigheternas | bestämd form genitiv |


