publicerad: 2015
krokett
krok·ett
[kroket´]
substantiv
~en ~er • flottyrkokt bulle med stuvning av kött
| Singular | |
|---|---|
| en krokett | obestämd form |
| en kroketts | obestämd form genitiv |
| kroketten | bestämd form |
| krokettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kroketter | obestämd form |
| kroketters | obestämd form genitiv |
| kroketterna | bestämd form |
| kroketternas | bestämd form genitiv |


