publicerad: 2015
kvickhet
kvick·het
substantiv
~en ~er • äv. kvickt yttrande; till kvick 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en kvickhet | obestämd form |
| en kvickhets | obestämd form genitiv |
| kvickheten | bestämd form |
| kvickhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kvickheter | obestämd form |
| kvickheters | obestämd form genitiv |
| kvickheterna | bestämd form |
| kvickheternas | bestämd form genitiv |


