publicerad: 2015
makron
makr·on
[‑å´n el. ‑o´n]
substantiv
~en ~er • ett biskviliknande bakverk
| Singular | |
|---|---|
| en makron | obestämd form |
| en makrons | obestämd form genitiv |
| makronen | bestämd form |
| makronens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| makroner | obestämd form |
| makroners | obestämd form genitiv |
| makronerna | bestämd form |
| makronernas | bestämd form genitiv |


