publicerad: 2015
maktanspråk
makt|an·språk
substantiv
~et; pl. ~ makt 1 anspråk
| Singular | |
|---|---|
| ett maktanspråk | obestämd form |
| ett maktanspråks | obestämd form genitiv |
| maktanspråket | bestämd form |
| maktanspråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| maktanspråk | obestämd form |
| maktanspråks | obestämd form genitiv |
| maktanspråken | bestämd form |
| maktanspråkens | bestämd form genitiv |


