publicerad: 2015
monist
mon·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er monism
| Singular | |
|---|---|
| en monist | obestämd form |
| en monists | obestämd form genitiv |
| monisten | bestämd form |
| monistens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| monister | obestämd form |
| monisters | obestämd form genitiv |
| monisterna | bestämd form |
| monisternas | bestämd form genitiv |


